Guro Hauge: – Vi må bruke krisen til å tenke smartere

Vi har en boligkrise, der nybyggingen har stoppet opp, ifølge NHO Byggenæringen. Samtidig åpner situasjonen også for nye muligheter, mener Guro Hauge: til å få mer ut av offentlige investeringer, til å rekruttere og utdanne riktig – og til å bygge smartere og mer bærekraftig.

Vi har ikke bygd færre boliger siden andre verdenskrig, sier Guro Hauge. Men nettopp derfor kan vi nå tenke nytt om hvordan vi bygger – og legge grunnlaget for en sterkere og mer robust boligforsyning i fremtiden.
   Som direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen er hun tett på tallene. Hun beskriver en situasjon der markedsfallet er så kraftig at det ikke bare truer bedrifter og arbeidsplasser – men også fremtidig kapasitet.
    – Hvis vi mister mye kompetanse nå, så risikerer vi en kraftig prisvekst når etterspørselen tar seg opp igjen. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på kompetansen, slik at vi står klare når markedet snur, sier hun.

Den norske byggenæringen er Norges største fastlandsnæring.
    – Det er byggenæringen som har måttet ta støyten for å kjøle ned norsk økonomi, gjennom høyere rente og færre investeringer i offentlige byggeprosjekter. Men vi ser også at dette gir rom for å utvikle nye løsninger, og de som klarer å tilpasse seg nå, vil stå enda sterkere i neste vekstfase.
    Bakgrunnen for fallet er sammensatt: Kraftig økning i byggekostnader, rentehopp, redusert kjøpekraft og internasjonale kriser. Høye råvarepriser etter pandemien, energiprisene etter invasjonen av Ukraina og generelt høy inflasjon har truffet byggenæringen hardt – både på bolig og næring. 
    – Det vi har fått, er det økonomene kaller en «perfekt storm», sier Hauge. Men i en storm lærer man også å navigere bedre – og det kan styrke oss fremover.

Offentlig sektor står for rundt 40 prosent av etterspørselen i byggenæringen. Hauge mener tiden nå er overmoden for at offentlige aktører benytter muligheten til å sette i gang nødvendige prosjekter.
    – Nå er det både samfunnsøkonomisk fornuftig og strategisk riktig å bestille. Vi kan bruke denne tiden til å bygge samfunnets beredskap, bevare kompetanse og skape verdier – samtidig som vi demper risikoen for prisgalopp senere.

Hun trekker frem energieffektivisering og eldreboliger som eksempler på prosjekter det uansett vil være behov for, og som med fordel kan fremskyndes.
     – Vi vet at vi blir langt flere eldre, og at dagens boligmasse ikke er tilpasset dette. Ved å investere nå kan vi både møte fremtidens behov og spare samfunnet for store kostnader senere.
    Hauge er tydelig på at et svekket boligmarked også svekker norsk konkurransekraft. 
     – Når prisene blir så høye at folk ikke kan bo der jobbene er, går det utover arbeidskraftmobiliteten og dermed produktiviteten. Derfor må vi sikre at flere får mulighet til å bo der verdiskapingen skjer – det er en investering i fremtidig vekst.
    Hun frykter at Norges tradisjon med høy grad av eie svekkes, og at boligmarkedet blir en forskjellsmaskin, der noen kommer seg inn på boligmarkedet mens andre skyves permanent ut. Men med riktige politiske grep kan vi fortsatt sikre et boligmarked som skaper muligheter – ikke forskjeller.
    Hun mener boligpolitikk har vært mangelvare i gode tider. 
    – Bolig har i liten grad vært en viktig politisk sak. Det har vært et apolitisk tema. Så lenge boligforsyningen har fungert, har det ikke vært viktig. Samtidig er det rart, for bolig påvirkes i høy grad av politiske valg. Det er et tett samarbeid mellom myndigheter og private aktører for at et boligprosjekt skal bli realisert. Nå ser vi at interessen øker, og det gir grunnlag for en mer fremtidsrettet boligpolitikk.

NHO Byggenæringen og KS har nylig foreslått 72 tiltak for å gjøre plan- og byggesaker raskere og billigere. 26 av disse er nå under arbeid i regjeringen.
    – Vi er godt fornøyd med at regjeringen er i gang med arbeidet med forenkling og effektivisering. Det er viktig. Nå handler det om å få tiltakene gjennomført slik at det merkes i praksis. Får vi dette til, kan vi skape en helt ny dynamikk i boligbyggingen, sier hun.
    Hauge peker på hvordan stadig flere infrastrukturkostnader overføres til utbyggere – og dermed til boligkjøpere. 
    – Så lenge det har vært bygd nye boliger, har dette vært kostnader det har vært mulig å lempe over på boligkjøper. Men nå som prosjekter stoppes opp, må vi stille spørsmålet: Hvem skal egentlig ta regningen for fellestiltak? Mange av disse kostnadene burde vært dekket av det offentlige og ikke boligkjøper. Hvis vi finner en bedre balanse her, kan vi raskt få fart på flere prosjekter.

Innretningen på skatter og avgifter har gjort det lite lønnsomt å eie for å drive profesjonell utleie. 
    – Vi har hatt en stor utfasing av profesjonelle utleiere. Over 60 milliarder i leilighetsverdier er solgt ut i Oslo på fem år. Det presser opp leieprisene – og rammer dem som ikke har råd til å eie. Men dette viser også at det finnes et uutnyttet potensial dersom vi legger bedre til rette for profesjonelle aktører igjen. I tillegg svekkes nybyggingen, fordi profesjonelle utleieaktører ofte går tidlig inn i prosjekter og sikrer tilstrekkelig salgsgrad til at byggelån kan utløses. 
    – Nå som disse aktørene trekker seg ut, stopper også mange prosjekter opp, sier hun. Men med riktige rammevilkår kan vi snu denne utviklingen.

Hauge mener det finnes et betydelig forbedringspotensial også internt i næringen, særlig på områder som digitalisering, standardisering og industrialisert bygging.
    – Vi har fortsatt mye å hente på effektivisering. Dette er en unik mulighet til å modernisere og bygge smartere. En av utfordringene er at byggenæringen består av over 100 000 bedrifter – spredt over hele landet. Å implementere ny praksis i hele bredden tar tid.
    På toppen av det hele kommer rekrutteringsutfordringene. For de som velger byggfag i dag, venter garantert jobb, men Hauge er bekymret for at markedssituasjonen skal gjøre at færre søker. 
     – Vi vet at markedet skal opp, og vi har behov for arbeidskraft. Velger du byggfag i dag, velger du en fremtid med store muligheter. Vi risikerer hull i kompetanseforsyningen, spesielt i små fag som taktekker, blikkenslager og anleggsgartner. Fylkene oppretter ikke klasser fordi de er for dyre. 
    – Det hjelper lite med store ord om beredskap og forsvarsutbygging hvis vi ikke har folk til å bygge det som trengs, sier hun.
    – Derfor er det helt avgjørende at staten sørger for å opprettholde undervisning i fag som kanskje er små – men av avgjørende viktighet for landets største fastlandsnæring. Sikrer vi dette nå, står vi sterkere enn noen gang i møte med fremtidens behov.

Sjekk programmet for bærekraftsdagen »