Trond Bentestuen: – Byggenæringen må løfte i flokk

Markedet er presset, byggekostnadene stiger, og samarbeidet i verdikjeden halter. Trond Bentestuen, administrerende direktør i Maxbo, mener det er på høy tid med et krafttak for standardisering, digitalisering – og bedre samhandling i hele næringen.

Markedet er presset, byggekostnadene stiger, og samarbeidet i verdikjeden halter. Trond Bentestuen, administrerende direktør i Maxbo, mener det er på høy tid med et krafttak for standardisering, digitalisering – og bedre samhandling i hele næringen.
    – Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Det forplikter – og det krever at vi også tør å se innover, sier Trond Bentestuen.
    Som administrerende direktør i Løvenskiold Handel – med Maxbo som største kjede – står han midt i en bransje som har vært gjennom to svært krevende år. Omsetningen i byggevaremarkedet er betydelig redusert, og mange aktører melder om usikkerhet, permitteringer og konkurser.
    – Vi er i en situasjon som er krevende for mange. Da tror jeg det er viktig at vi tar et steg tilbake og spør: Hva kan vi gjøre bedre sammen?

Et felles ansvar
Bentestuen har lang erfaring fra andre bransjer – blant annet bank og dagligvare – og ser tydelige forskjeller i hvordan disse har utviklet seg, sammenlignet med byggenæringen.
    – Jeg ble slått av hvor lite standardisert og digitalisert deler av byggenæringen fortsatt er. Mange prosesser foregår manuelt. Det er et betydelig potensial for effektivisering, sier han.
    Han er opptatt av at dette ikke er noen anklage, men et felles uforløst potensial:
    – Det er lett å peke på offentlige krav og tungt byråkrati. Og det er klart at rammebetingelser og reguleringsprosesser har stor betydning. Men vi må også erkjenne at det finnes mye vi som bransje kan gjøre selv – og det starter med samarbeid.

Behov for standardisering og dataflyt
Bentestuen trekker frem masterdata og leveransekrav som eksempler på områder hvor bransjen kan samle seg.
    – I dagligvarebransjen kom man tidlig frem til felles databaser og enhetlige formater. Det gjør verdikjeden mer effektiv. I bygg har vi fortsatt mange tilpasninger og individuelle løsninger som gjør det tungvint.
    Han tror det vil kreve vilje og handlekraft å samle seg om felles standarder – men er tydelig på at det er mulig:
     – Aktører som Statsbygg og andre store byggherrer har en unik mulighet til å gå foran og stille krav. Når slike krav er tydelige og konsekvente, så kommer verdikjeden til å svare.

Fallende aktivitet – og lite oppmerksomhet
Bentestuen sier at han aldri har opplevd et så bratt og langvarig fall i markedet som det byggevarehandelen har gjennomgått siden 2022.
    – Våre anslag peker på en omsetningsnedgang på over 30 prosent. Likevel opplever jeg at det får forbausende lite politisk og offentlig oppmerksomhet når man tenker på de langsiktige konsekvensene.
    Han peker på at utviklingen ikke bare rammer bedriftene – men også samfunnet som helhet.
    – Når boligbyggingen bremser, fører det til ubalanse i boligmarkedet. Det gir økte forskjeller, og mange unge og førstegangskjøpere presses ut. Dette er i ferd med å bli et samfunnsproblem. Se på Oslo hvor vanlige folk i vanlige jobber ikke kan kjøpe bolig uten hjelp fra foreldre.

Et fragmentert ansvar
    – En viktig årsak til at det er vanskelig å få til endringer, er at ansvar og virkemidler er spredd, mener Bentestuen.
    – Kommunene sitter på reguleringsmakten, mens staten sitter på pengene – altså Husbanken Så vi begrenser tilbudssiden, og subsidierer etterspørselen. Det er som å stå med vann til lårene og prøve å løpe. I tillegg er det mange statlige og regionale etater som kan si nei til prosjekter, men få som har mandat til å si ja.
    Han etterlyser bedre samordning og flere verktøy som kan hjelpe kommunene med å realisere boligprosjekter – og viser til hvordan Nye Veier ble etablert for å få fart på veibyggingen.
    – Kanskje vi trenger lignende grep for bolig. Det handler ikke om å svekke lokalt selvstyre, men om å legge bedre til rette for samarbeid på tvers av kommunegrenser – særlig der bolig- og arbeidsmarkedet henger sammen.

For mye detaljregulering
Bentestuen mener det er på tide å utfordre dagens styringsfilosofi i plan- og byggeprosesser.
    – Vi er veldig flinke til å stille krav til hvordan ting skal bygges. Kanskje burde vi heller stille krav til hvilke resultater vi ønsker – og la aktørene selv finne beste vei dit. Det ville frigjort både kreativitet og effektivitet, sier han.
    Han er også opptatt av at man må veie nye krav opp mot kostnadsnivå og gjennomførbarhet.
    – Intensjonene bak kravene er som regel gode. Men vi må også ha med oss totalbildet: Hver ny forskrift, hver ekstra standard og hvert tilleggskrav gjør det dyrere å bygge. Det er det boligkjøperne som til slutt må betale for.

Ledelse med ærlighet
Som leder er Bentestuen opptatt av å være tydelig og ærlig – særlig i krevende tider.
    – Når usikkerheten er høy og marginene er presset, må vi ha en felles virkelighetsforståelse. Jeg tror på åpen kommunikasjon, på å si ting som de er – og ikke pynte på det. Først da kan man bygge tillit og forståelse for vanskelige beslutninger.
    Han sier det er viktig å se hele organisasjonen, og bruke tid på å forstå hvordan ansatte opplever situasjonen.
    – Folk reagerer ulikt. Noen bretter opp ermene, andre blir urolige. Det må vi som ledere fange opp. Og vi må huske på å skjerme pauser og fritid – så folk har krefter til å stå i det.
    – Vi har alt å vinne på å løfte sammen.
    Til tross for utfordringene, er Bentestuen optimist.
    – Jeg tror vi har alle forutsetninger for å komme styrket ut av dette. Men da må vi samle oss – som næring, som myndighet, som samfunn.
    Han mener tiden er inne for å tenke nytt og handle sammen.
    – Skal vi løse utfordringene i byggenæringen, må vi gjøre det i fellesskap. Det starter med samarbeid, åpenhet – og viljen til å endre.

Hør Trond Bentestuen på åpningskonferansen 15. oktober »

Lytt til podcasten Byggemøtet med Trond Bentestuen »