Grønn konkurransekraft krever bedre fortellinger

Skift samler toppledere på tvers av bransjer for å drive frem grønn omstilling i norsk næringsliv. For administrerende direktør Bjørn Kjærand Haugland handler bærekraft om mer enn mål og rapportering – det handler om å sikre fremtidens verdiskaping og gjøre Norge til en konkurransedyktig lavutslippsnasjon.

Da Jens Ulltveit-Moe for ti år siden etablerte næringslivsnettverket Skift, var det med en uro: «En konvoi går ikke fortere enn det sakteste skipet». Han fryktet at norsk næringsliv ikke ville klare å omstille seg raskt nok. I dag består Skift av rundt 70 medlemsbedrifter fra mange bransjer – finans, eiendom, transport, forbrukervarer – alle med et felles mål om å samarbeide om å bygge grønn konkurransekraft.
    – Vi er ikke en miljøorganisasjon, vi er et næringslivsinitiativ, sier administrerende direktør Bjørn Kjærand Haugland. 
    – For oss handler bærekraft først og fremst om konkurransekraft. En grønn virksomhet er ofte en effektiv virksomhet. Den bruker ressursene smartere, er mer lønnsom og har lettere for å tiltrekke seg både kapital, investorer og talenter. Understreker han.

Et nettverk på tvers
Haugland beskriver Skift som et «treningssenter for toppledere». Medlemskapet eies helt på toppen av selskapene, og krever reelt engasjement.
    – Du trenger ikke være best i klassen for å bli med. Men du må ville bli bedre, og du må ha ledelsen med på reisen. Omstilling må drives fra toppen, poengterer han.
    Det unike med Skift er at nettverket går på tvers av bransjer. 
    – Når vi jobber med bygg og eiendom, er det fordi alle medlemmene har et forhold til bygg – de eier, leier eller bruker dem. Gjennom å lære av hverandre, finner vi løsninger som ellers ikke hadde blitt oppdaget. Mange sier at verdien ligger nettopp i dette: Vi ser hvordan andre bransjer løser sine utfordringer, og det gir oss nye perspektiver, sier Haugland.

Fra grønnvasking til forbedringskultur
De siste årene har klimadebatten endret karakter.
    – For fem år siden var det voldsomt trykk, med ungdom som marsjerte i gatene. Nå er oppmerksomheten mer fragmentert, sier Haugland. 
    – Derfor tror jeg vi må bli flinkere til å snakke om forbedring. Ikke bare bruke klimakortet, men forklare hvordan tiltak gjør ting bedre – for miljøet, for økonomien, for samfunnet.
    Han peker på at mye av grønnvaskingen i næringslivet skjer ubevisst. 
    – Man tar for store ord i munnen, uten å ha dekning. Derfor oppfordrer jeg ledere til å snakke mer om forbedringer og mindre om abstrakte klimamål. Det er forbedringskulturen som bygger konkurransekraft, sier han.

Byggene som plattform for innovasjon
Haugland mener byggsektoren er et område der næringslivet kan skape konkrete resultater – og inspirere andre.
     – Bygg påvirker oss alle. Vi bor, jobber og lever i dem. De kan være plattformer for innovasjon. Tenk på Norgesgruppen: De er ikke en klassisk byggeaktør, men de eier enorme arealer, driver Norges største solkraftanlegg og har store energibehov til kjølelager. Slik kan ikke-tradisjonelle aktører bli sentrale i energiskiftet, påpeker Haugland.
    Han mener staten burde bruke offentlige bygg som utstillingsvinduer. 
     – Frankrike har vedtatt sol på alle nye bygg. Hvorfor ikke si at alle offentlige bygg i Norge skal ha sol på taket? Det ville stimulert en hel industri og skapt en visjon å strekke seg mot.

Fortellinger som inspirerer
For Haugland handler ledelse i det grønne skiftet også om kommunikasjon. 
    – Politikere beskriver ofte omstillingen som dyr, vanskelig og krevende. Hvem har lyst til å være med på en slik reise? Vi må snakke mer om hvordan fremtiden blir bedre. Vi trenger fortellinger som gjør at folk smiler når de hører om den, ikke sukker tungt, sier han.
    Skift har derfor startet prosjektet «Fortellingen om Norge», der forfattere, forskere, næringslivsledere og politikere inviteres til å bidra. 
    – Lavutslippssamfunnet må beskrives på en mer inspirerende måte. Folk vil være med på en god historie.

Fra Think til Tesla
Haugland trekker frem elbilhistorien som et eksempel. 
    – I 2008 kjøpte jeg en Think. Den var iskald om vinteren, hadde lav rekkevidde og var ukomfortabel. Vi gjorde det fordi vi ville være med på fremtiden. Samtidig satt Elon Musk i California og sa: Jeg vil lage en bil som er morsommere og bedre enn de som finnes. Resultatet kjenner vi: Think gikk konkurs, Tesla ble et av verdens mest verdifulle selskaper. Poenget er at klimavennlige løsninger må være bedre, ikke oppleves som dårligere, sier han.

Norge trenger nytt mot
Haugland mener Norge har ressurser, kunnskap og kapital nok til å lykkes – men mangler handlekraft. 
    – Vi har en stat som er søkkrik, men vi får det likevel ikke til. Oslofjorden forurenses fortsatt fordi kommunene ikke har råd til å rydde opp. Vi har mål om 8 TWh solkraft innen 2030, men ligger langt bak. Det er ikke pengene det står på. Det kan virke som om vi er blitt handlingslammet, sier Skift-direktøren.
    Han etterlyser nysgjerrighet og stolthet. 
    – Vi må finne tilbake til vikingen i oss. Bygge bedre løsninger, ta posisjoner internasjonalt. For i 2050 er det åpenbart at alle bygg må produsere mer energi enn de bruker. Løsningene og teknologien finnes allerede. 
    – Vi trenger mer vilje, sette retning og satse. Bygg Reis Deg en viktig møteplass for bransjen, der aktørene i hele verdikjeden får anledning til å samles og vise frem konkrete løsninger, innovasjon og fremtidsvyer. Bygg og eiendomsbransjen viser at de ønsker å snu utfordringer til muligheter, og jeg ser frem til å delta på Bygg Reis Deg 2025, sier Bjørn Kjærand Haugland avslutningsvis.

OM SKIFT

• Etablert i 2014 av Jens Ulltveit-Moe.
• Næringslivsnettverk med ca. 70 medlemmer på tvers av sektorer.
• Har 10 topplederdrevne arbeidsgrupper inkludert  energi, bygg og eiendom, sirkulærøkonomi og byutvikling.
• Formål: Bygge grønn konkurransekraft i norsk næringsliv